Polyamory: Er det mulig å elske mer enn et menneske samtidig?

Liker du artikkelen? Da kan du gi den et hjerte. (Dette innlegget har ikke fått noen hjerter ennå)
Loading...
Polyamory

Det skrives mye om polyamory, og det virker som om det meste av det presenteres i medier beregnet på den yngre generasjon. Samtidig stilles stadig oftere spørsmålet om dette er framtidas kjærlighetsmodell. Å ikke bare ha lov til å elske et menneske, men flere samtidig. De av oss som engang har opplevd å føle seg tiltrukket av et annet menneske mens vi var involvert i et forhold (og det er vel en del av oss), puster nå muligens lettet ut. Hadde det ikke vær deilig enkelt å få lov til å leve ut denne ekstra kjærligheten uten dårlig samvittighet? For under polyamory er det åpenhet som gjelder. Ingen flere hemmeligheter, altså. Vekk med sjalusien. Og det er vel ganske fristende å alltid ha noen til rådighet for å stille eventuelle behov. Særlig når det gjelder sex. Hvis den ene ikke vil det jeg har lyst på/til akkurat der og da, så er kanskje den eller de andre helt med på leken. Og så slipper man å ha en partner som klamrer seg fast og vil ha enerett på alt. For hun eller han har jo også et lite utvalg av kjærlighetspartnere. Betyr ikke det samtidig færre forpliktelser? Eller betyr det heller at jeg har flere?

Like rettigheter og åpenhet er grunnlaget

De samme rettighetene for alle i et kjærlighetsforhold som involverer flere enn 2 personer – er det mulig i det samfunnet vi lever i? Sidesprang og utenomektenskapelige forhold er selvfølgelig ikke noe nytt. Forskjellen mellom det og polyamory er åpenheten omkring det i forhold til en fast partner. Og det betyr i tillegg at begge parter har samme rett til å gjøre det. Den vanlige dobbelmoralen som tilsier at menn kan og kvinner kan ikke – bortfaller. Det er bra. På den annen side har vi «eierkravene» i et tradisjonelt forhold. Mannen min, dama mi. Begrep som forbindes med sjalusi og mistillit, spesielt hvis han eller hun har et intensivt forhold til et menneske annet enn den hun eller han «tilhører», det være seg om de bare tilbringer tid sammen, kommuniserer mye eller har en seksuell affære. Det er ikke lov i monogami. Du er min og jeg er din! Partneren i forholdet skal oppfylle alle behov: følelsesmessige, finansielle, kulturelle eller kroppslige. Og at alle og enhver her av og til støter på en grense, er innlysende. Men er polyamory løsningen? En for alle, alle for en?

Reglene i multippel-forholdet er klart formulert: Polyamory er et forholdsprinsipp, som muliggjør seksuelle og/eller kjærlighetsforhold med flere involverte samtidig. Forutsetningen er, at alle involverte samtykker i og foretrekker det ikke-monogame grunnprinsippet. Åpenhet, kommunikasjon og enighet er sentrale begrep i denne samlivsfilosofien og den etiske ambisjonen begrunnes med osv., osv….. ifølge en begrepsdefinisjon av Dr. Christian Klesse fra Manchester Metropolitan University.
Når man leser definisjonen, lyder polyamory som en god blanding av storsinn, gjensidig respekt og hensyn. Reell intimitet virker mulig også med flere partnere om det nå dreier seg om sex eller følelser, eller begge deler. Den fullkomne oppfyllelsen av alle drømmevisjoner, hvor kommunikasjon er a og å. Man snakker med hverandre og finner løsninger sammen.

Så var det det med teori og praksis, da. Det er jo ikke alltid drømmeverdener funker i virkeligheten. Problemer oppstår som kjent når man lever i et forhold med bare en partner, og det kan være vanskelig å finne en felles basis for kommunikasjon. Hvor mange par er ikke rammet av kommunikasjonssvikt og snakker egentlig ikke med hverandre i det hele tatt? Blir det enklere å kommunisere når mange er involvert? Og er det virkelig sånn at sjalusi og eierkrav bortfaller bare fordi man bestemmer at man lever i polyamory? Kan det være at enkelte sier ja til denne samlivsmodellen fordi de er redde for å miste partneren sin hvis de sier nei? Hva skjer hvis bare en av partene elsker flere? Blir ikke da forholdet i ubalanse? Det kreves i alle fall en svært sterk selvtillit for å holde det ut. Og ansvaret man må ta for seg selv er stort i et forhold basert på polyamory. Hvor åpen er jeg virkelig, og tåler jeg at mennesket jeg elsker elsker en annen like høyt som meg? Og hva med temaet safe sex?

En av mange muligheter

Polyamory passer til endringene vi opplever ellers i samfunnet: Man skal alltid stå til disposisjon, man skal kunne alt og man skal ha konstant lyst. På den andre siden er det mange som akkurat derfor ønsker en konstans i samlivet, og særlig der. Mange opplever endrede arbeidsforhold. Noen mister jobben, andre tjener mindre eller må kanskje bytte arbeidsplass. Det får oss til å søke stabil sikkerhet i mellommenneskelige forhold. Familien er den sikre basisen og fungerer som emosjonal støtfanger. Og dagens unge er generasjonen som binder seg tidlig og drømmer om den store kjærligheten. Er så polyamory framtidas kjærlighetsmodell? Nei, det tror jeg sannelig ikke. Hvertfall ikke for alle. Det er bare en av mange mulige samlivsformer vi kan velge å leve i i nåtida. Hvis vi ønsker det.


'Polyamory: Er det mulig å elske mer enn et menneske samtidig?' has no comments

Bli den første til å kommentere dette innlegget

Would you like to share your thoughts?

Vi publiserer ikke e-post adressen din.



Alminnelige kjøpsvilkår Datavern & sikkerhet Angrerett Service & rådgivning Impressum Om ORION ORION engroshandel/storhandel

ORION internasjonalt: Tyskland Østerrike Sveits Danmark Sverige Spania